Før jeg begynner å fortelle deg denne historien, vil jeg stille deg et spørsmål: har du noen gang prøvd å sosialisere med de som bor ved siden av deg? Det er klart jeg snakker om ekte sosialitet, hva så mange forkynner på nettet, men som få innser i virkeligheten. Ja... jeg sikter til sosiale interaksjoner mellom mennesker som ved et uhell finner seg selv å bo ved siden av hverandre, men de kjenner ikke hverandre egentlig, eller bedre, som ofte ikke er interessert i å gjøre det.

Likevel... ja, likevel lever vi i en tid med gode virtuelle forbindelser, og, dessverre, mye mindre enn forhold som forutsetter reelle kunnskapsforhold. Mi riferisco a quei ‘legami di vicinato’ che si consolidano nel tempo, men fremfor alt leve, og som ofte hjelper hverandre, gjør deg mindre alene, som alene ofte kommer for å finne seg selv for omstendighetene i livet. Uten tvil vår tids vanvidd, frykt og mistillit, de legger ikke til rette for levende sosiale relasjoner. In questa veloce era digitale, rapportarsi sui social network dà l’illusione di una maggiore sicurezza, con meno rischi e interferenze nella nostra sfera privata.

Ma ora vi chiedo: tutto ciò a che prezzo? Apparire e non essere, riempire vuoti senza viverli realmente.

Vel, ho voluto fare questa premessa perché recentemente, dopo l’ennesimo cambio di residenza, mi sono trovata in queste circostanze: tra persone vicine e sconosciute, at, nonostante i numerosi impegni reciproci, hanno deciso di cambiare lo stato delle cose. Come dico sempre, la conoscenza delle persone e la condivisione di esperienze è di grande emozione ed arricchimento. È per questo che oggi voglio raccontarvi la storia di un giovane uomo, in un certo senso ‘a me vicino’, che ho molto apprezzato per la forza e la determinazione che ha dimostrato nel vincere una grande sfida: la vita e gli ostacoli che ci pone.

Vi presento Francesco Santorelli, atleta della Briantea84.

Complice di questa storia è la bella‘Mbriana, spirito benevolo portatore di serenità e buon auspicio, protettrice delle case e dei luoghi in cui è ben accolta. Una fata buona nata da un’antica leggenda partenopea, che sta accompagnando Francesco nella sua nuova avventura in un campo diverso dal solito: quello della ristorazione. Immagino già le vostre facce stupite!  Legami di vicinato, spiriti, leggende… ma di che cosa stiamo parlando direte?! Be ', mi sa che avete proprio ragione. Forse è il caso di partire dall’inizio…

Francesco Santorelli, klasse 1992, è stato un bambino come tanti che a Napoli, sua città natale, amava giocare a calcio con gli amici. Un’infanzia bruscamente scossa a sei anni, dopo che un’auto accidentalmente l’ha investito per strada, causandogli una seria disabilità motoria. Un evento traumatico che, dopo le conseguenti difficoltà di adattamento, ha dato via alla sua seconda vita. Fondamentale il supporto della famiglia, essenziale la sua determinazione, ma soprattutto la sua voglia di socialità. de facto, dopo alcune esperienze di sport individuale, il bisogno dello spirito di squadra lo ha portato a scegliere il basket in carrozzina. Inizialmente con la Ciss Napoli, deretter, dopo la chiamata in Brianza, terra in cui si è trasferito stabilmente, con la Briantea84, società sportiva paralimpica con cui dal 2013 ad oggi ha vinto ben 21 trofei.

E la bella ‘Mbriana direte? Cosa c’entra in tutto ciò?

Vel, Francis, oltre ad avere la passione per lo sport di squadra, da buon napoletano ama la pizza. Non contento dei traguardi raggiunti, si è voluto fissare un nuovo obiettivo: diventare ristoratore. Un progetto che gli ha fatto scattare una molla, eller bedre, che lo ha portato all’apertura di una pizzeria a Monza: 'Mbriana Pizza & Mat'. Un locale inaugurato nel gennaio del 2022 insieme al cugino Giuseppe Corrado: formazione alberghiera a Napoli, tirocinio a Londra, realizzazione personale in Brianza. "Du vet Cynthia, a Napoli posso affermare di aver imparato a fare la pizza, ma a Londra certamente ad accettare le tante ore di lavoro che la ristorazione impone."

Pizze e Sfizi con materie prime selezionate campane e brianzole, che ho assaggiato e molto apprezzato la sera in cui sono andata a trovare Francesco nel suo locale. In realtà per noi due trovarsi a tu per tu è molto facile. Som jeg skrev, il destino ha voluto che Francesco sia in un certo senso ‘a me vicino’, eller bedre, per dirla tutta, che sia un mio buon vicino di casa. Ecco svelato l’arcano. Vicini di casa che nonostante i molti impegni hanno deciso di tanto in tanto di trovarsi e raccontarsi, magari, aggiungo io, accompagnati da un buon calice di vino e qualche specialità acquistata durante i nostri viaggi. Piccoli momenti di vita che rendono speciali i rapporti tra le persone che casualmente si trovano a vivere accanto.

Si è soliti dire che tutto quel che ci accade ha un senso. Personalmente ci credo fermamente. Sono convinta che ci creda anche Francesco.

Mbriana Pizza & Mat – Via Marsala 14, Monza – www.mbrianamonza.it

'In-Presa-kupongen ', pedagogisk kafeteria og konditori på treningsskolen profesjonell for Social Cooperative of In-Presa; 'Velsmakende', pedagogisk restaurant ved Don Carlo Gnocchi Hotel Institute. To vakre realiteter av Carate Brianza.

For noen uker siden, alltid i intensjonen å bosette seg i og til conoscere interessante realiteter dog territoriet der nylig vivo, jeg kom over, og jeg må å innrømme overraskende nedsenket, i et forlatt industriområde av ben 50 tusen kvadratmeter ligger kort avstand fra sentrum av Carate Brianza: l 'ex Formenti, nå Smaksdistriktet. Jeg skrev 'nedsenket' fordi atmosfæren i den industrielle arkitekturen fra fortiden, per meg av stor sjarm, i de senere år samt å bli gjenopprettet, de ønsket velkommen og ga nye du starter forskjellige håndverksaktiviteter, og ikke bare… (vi får tid til å undersøke). Vel, en stang som ikke kunne unnlate å tiltrekke meg oppmerksomhet for flere typer tilbud produktiv: to bryggerier, to skoler med vedlagt bar-konditori og restaurant, begge to didaktisk, en taverna, en produksjon av sjokolade og fruktjuice, og så videre ennå.

faktisk, etter å ha stoppet på orienteringskartet plassert i en av inngangene, Jeg bestemte meg for å begynne dertil utforskningen min fra og med besøket av to skoler som trener operatører for restaurant-turistsektoren.

'In-Presa-kupongen ', pedagogisk kafeteria og konditori på treningsskolen profesjonell for Social Cooperative of In-Presa. 

Gledet av rektor av skolen Chiara Frigeni, Jeg hørte på den vakre historien som ga opphav til dette prosjektet. A drøm om enen donna, nå bli virkelighet, som satte et håndgripelig preg for sitt arbeid og for sin utdannings- og treningsmetode. En modell utviklet gjennom årene etter pleieopplevelser med vanskelige barn, at, bestått en praksisplass med håndverkere lokal, har blitt satt inn i arbeidslivet.

Et opplæringskurs basert på oppmerksomhet til den enkelte, på å ønske familien velkommen, på jobb og deretter på skolen, designet av Emilia for enelever med alvorlig skolefrafall som ikke klarer å fullføre de tre årene på ungdomsskolen, eller med vanskeligheter med å komme inn i videregående opplæring på grunn av situasjoner med skolefrafall eller personlige vanskeligheter. En opplæring som tar form av forskjellige workshops teknikere - inkludert den gastronomiske - med en pedagogisk hage og med studiegrupper som, i tillegg til lærere, gir de støtte fra en veileder. Internship og ekstern praksis blir slåttjeg involvere gründerne selv, som i en viss forstand gjenoppdager verdien av kunsten deres i en aktivitet du utdanner gjennom arbeid.

Et voksende pedagogisk forslag som for tiden regnskap to hundre og åtti studenter søkte seg på flere opplæringskurs. Per mat- og vinsektoren, til meg kjære, førte til opprettelsen av en pedagogisk kafeteria og konditori – Il Buono di In-Presa - systematisk gjennomført av studenter med konstant støtte guder romlærere e av konditorer. Behovet for å lære oppstår fra å gjøre, dette er formelen. En idé født i 1995, forvandlet til et strukturert prosjekt i 2000, inntil konkretiseringen i 2005, med etableringen av et reelt profesjonelt opplæringssenter.

In-Presa, et sosialt kooperativ bestående av noen stiftende medlemmer, samarbeidspartnere og andre venner av Emilia Vergani, skaper og grunnlegger innfødt av Carate Brianza. Den 30 Oktober det feires tyveårsdagen for hans tragiske død, skjedde i en trafikkulykke mens du var på reise i Paraguay.

'Velsmakende ', den pedagogisk restaurant ved Don Carlo Gnocchi Hotel Institute.

"Cynthia, ogEn så vakker skole eksisterer ikke!" Det ' slik at Tiziana Villa – presidere dinstituttet hotellgjesterden Don Carlo Gnocchi fra Carate Brianza - han debuterte under vårt møte. Et institutt lik født i 2008 med ideen om å kombinere teoretiske emner med praktiske. Idet var didaktiskå konsolideres av solide kulturfundamenter, som har som mål å få folk til å forstå enelevene hvor viktig det er bruk hodet til å gjøreog gå hender.  A studieprosjekt som ga vita til "Saporinmente", pedagogisk restaurant knyttet til skolen.

Også her lærer du ved å gjøre, hver dag, gjennom kritisk erfaring. To hundre og tjue studenter som med undervisning og erfaring direkte revurder romets betydning, fordi forteller rommet hva som skjer på kjøkkenet.

Erfaringer oppnådd også takket væreen samarbeidog med en lærero di ckutter av som Claudio Sadler. En esempiden enutentiskeller geni at han har permesso studenter å nærme segden verden av gastronomi, vanskelig mtil spennende. Et møte som førte til opprettelse av en kveld og en meny utdypet med studentene.

Her er inntrykkene av et av dem: "Å ha møtt og anerkjent Claudio Sadler som en mester var en gave for oss og, samtidig, en utfordring. Til tross for vår tvil, takknemligheten for å ha vært i stand til å bli kjent med hans geni og hans eksempel overvant den første frykten for ikke å være opp til, takk, fremfor alt, til hans vilje til å organisere en kveld som vil se oss som hovedpersoner først og fremst som menn, selv før du var kokk. I kraft av dette virkelige samarbeidet, det har vi faktisk forstått, å gi fortreffelighet til sine gjester eller, som han ville sagt, "Kunder", en uvurderlig verdi må anerkjennes i vitenskapelig og humanistisk forberedelse, til mestring av ordet, oppmerksomhet på detaljer e, til sist, ved gudstjenesten, som må være feilfri. "

I løpet av visita i skolesalen Jeg ble rammet av oppmerksomheten mot kunstens skjønnhet, billedlig og mer. Virker vidt utsatt donert av kunstnere, hvis samarbeid resulterte i middager temaer åpne for publikum. En måte å kombinere og forbedre kunst og studenters personlige kreativitet, uttrykt gjennom oppvasken.

A conclusione della mia visita, etter å ha snakket lenge med Tiziana, presiderer over det, Jeg lyttet til noen av hans ønsker for fremtiden. Første, er at dette hotellet etablering bli en modell som kan replikeres hvor som helst, for å sikre at de med talent finner et passende sted å lære og uttrykke seg. Den andre, er at denne likemannsskolen, om enn å gi stipend, være mer tilgjengelig for de med vanskeligheter økonomisk i å opprettholde denen retta. Endelig, den tredje, den er rettet mot lokale institusjoner, for å styrke kollektivnettet, tilrettelegge for studenter som de kommer fra Milano.

Å skrive om skole og undervisning i restaurantbransjen i disse dager er ikke lett. Jeg valgte å gjøre det fordi til tross for den vanskelige perioden, studenter av disse skolene fortsett å forberede deg på fremtiden, å uttrykke seg med de eneste midlene som er tillatt i dette øyeblikket: den mat levering. Å støtte dem betyr å hjelpe til med å støtte deres håp, og særlig, denne sektoren er så sterkt testet.

In-Presa Social Cooperative Society www.in-presa.it   Via Emilia Vergani, 14 – Carate Brianza (MB)        

Don C skoleinstitutt. Gnocchi www.liceodongnocchi.eu  Piazza Risorgimento, 1 – Carate Brianza (MB) 

Bella ma non sempre facile. Ett, parlo della Brianza, terra verde alle porte di Milano conosciuta per la bellezza dei suoi territori e per la sua gente operosa. Un’area produttiva che nell’immediato evoca imprenditori di successo. Terra di tradizioni ma anche di chiusure. Io stessa avvicinandomi a realtà produttive, Jeg fant mistillit sjelden i andre deler av Italia,,it,Han ga en ny vri på livet sitt ved å forvandle huset der han bor på en gård,,it,for stier kunnskap i det grønne hjertet av Brianza kun kort avstand fra Milan,,it,non-profit kulturforeningen som fremmer de kreative og kunstneriske impulser til menneskene,,it,Jeg må si at etter femten år folk begynner å stole på,,it. Eppure, come dice Maurizio Alberti, en reklame Milan som flyttet i Brianza,,it,ønsker etter at du,,it,Sammen med partner og kokk Cinzia Degani,,it,Han ga en ny vri på livet snu huset sitt til en gård,,it,en gård og en fri assosiasjon av ideer,,it,Et hus med,,es,hjemmelaget mat,,it,med en meny som varierer i henhold til sesong produsere egne og / eller lokale gårder forbundet med Consorzio agrituristico Agricultural og Lecco Highlands,,it,La Valletta Brianza i provinsen Lecco,,it, volendo c’è posto per tutti.

Sammen med sin kone og kokk Cinzia Degani, ha dato una nuova svolta alla sua vita trasformando la casa in cui vive in un’azienda agricola, un agriturismo e una libera associazione di idee. Una casa con “cucina di casa”, con un menù fisso che varia in base ai prodotti di stagione propri e/o di aziende agricole locali, associate al Consorzio Agricolo e Agrituristico Lecchese Terrealte.

“Amici della Ratta” a La Valletta Brianza in provincia di Lecco, huset der de bor og arbeider Cinzia og Maurizio,,it,Det ligger i Park Montevecchia og Curone dalen,,it,Det har hovedkontor i den gamle veien på avbetaling,,it,fra dialekt,,it,flate,,id,som betyr bratt, skogs bakke,,it,Et flott sted å starte,,it,eller ankomst,,it,for stier kunnskap i det grønne hjertet av Brianza,,it,kulturforeningen non-profit sikte på å gi utløp for kreative og kunstneriske impulser,,it,Hjem til utstillinger,,it,temamøter og utvikling av ideer i det fri,,it. Situata nel Parco di Montevecchia e nella Valle del Curone, ha sede nell’antica strada della ‘rata’, voce dialettale che significa colle erto e boscoso.

Un ottimo punto di partenza, o di arrivo, per percorsi di conoscenza nel cuore verde della Brianza a poca distanza da Milano. Un’associazione culturale senza fine di lucro che promuove gli impulsi creativi e artistici delle persone. Sede di mostre, incontri a tema e di sviluppo d’idee all’aria aperta, Den lar deg leve en lærerik opplevelse og et øyeblikk av velvære blant enestående naturlig skjønnhet,,it,å være sammen,,it,utvikle energi og følelser. En opplevelse som jeg personlig opplevd å gå barbent i gresset,,it,som jeg liker å gjøre når de er i nær kontakt med naturen,,it,chatter med Maurizio og smaker husmødre preparater av Cinzia,,it,Som jeg skrev ovenfor,,it,Brianza vakker, men skeptisk,,it,Du er i Milano og din følgesvenn i Legnano,,it,som mange har fortalt meg,,it, stando insieme, utvikle energi og følelser. En opplevelse som jeg personlig opplevd å gå barbent i gresset, come amo fare quando sono a contatto stretto con la natura, chiacchierando con Maurizio e assaggiando le preparazioni casalinghe di Cinzia.

• Come ho scritto poc’anzi… Brianza bella ma diffidente. Tu sei di Milano e tua moglie di Legnano. Eppure, come molti mi hanno detto, starte et nytt liv i Brianza og få tillit hos folk er ikke alltid lett,,it,Hva er din erfaring,,it,Maurizio,,en,De er en del av rådet av landbruket Consortium og Agrituristico Lecco høylandet,,it,Hvor mange medlemmer er og hva dine initiativer,,it,Som du fortalte meg den kvelden vi møttes,,it,ideen om å leve i Brianza,,it,hvert femte år,,it,Han utviklet gården prosjektet,,it. Qual è la tua esperienza?

Devo dire che dopo quindici anni le persone cominciano ad avere fiducia fordi de kan se med egne øyne at vår var ikke bare en virksomhet valg,,it,men en livsstil valg,,it,Vi har vist til å elske dette territoriet,,it,initiativ av solidaritet med bønder i Norcia som ble arrangert i våre markeder og organiserte en middag med oss,,it,hvis inntektene ble donert til deres,,it, ma soprattutto una scelta di vita. Abbiamo dimostrato di amare questo territorio, rispettandolo.

• Maurizio, fai parte del consiglio del Consorzio Agricolo e Agrituristico Lecchese Terrealte. Quanti associati siete e quali sono le vostre iniziative e/o progetti?

I soci, aziende agricole della provincia di Lecco, Det er om lag tretti av dem atten er også gårder,,it,catering og overnatting, eller,,it,eneste restaurant,,it,Tiltakene i Consortium er forskjellige,,it,Organisering av landbruksmarkedene av Osnago og Ballabio,,it,inntil i fjor også Valmadrera,,it,Vinsmakingskvelder,,it,oster og kjøtt fra gårder og,,it,som forrige uke,,it (ristorazione e pernottamento o, kommer noi, solo ristorazione). Le iniziative del Consorzio sono varie: organizzazione dei mercati agricoli di Osnago e di Ballabio (fino all’anno scorso anche di Valmadrera), serate di degustazione di vino, formaggi e salumi presso gli agriturismi e, come la settimana scorsa, iniziative di solidarietà con i produttori agricoli di Norcia che sono stati ospitati nei nostri mercati e hanno organizzato una cena da noi, il cui ricavato è stato devoluto a loro.

• Som jeg fortalte deg om natten vi møttes, i 2000 è nata l’idea di vivere in Brianza, che poi, a distanza di qualche anno, si è concretizzata con la realizzazione di un agriturismo. Hva er de viktigste problemene du støter eller fortsatt møte?

Le maggiori difficoltà sono state ottenere i permessi dalla Provincia, le regole cambiavano di anno in anno, e i rapporti con il Parco Regionale di Montevecchia che, særlig i begynnelsen, vedeva la nostra attività come invasiva di un’area naturale e non propositiva per la formazione di un turismo sempre più consapevole. Nå utfordringene er representert i hovedsak av den økonomiske krisen, ma credo sia così un po’ in tutti i settori.

• Da pubblicitario ad agricoltore. Følge arbeidet i vingården deg og du druer for produksjon av vin, il Ratin Russ. Com’è avvenuta questa trasformazione e chi ti ha insegnato a lavorare la terra?

La trasformazione non è ancora avvenuta del tutto. Soprattutto siamo diventati imprenditori agricoli e,  før jorden, Vi lærte reglene pålagt av byråkratiet og de riktige måter å forholde seg til institusjoner. Poi collaboriamo con chi ne sa più di noi: l’azienda La Costa, che fa parte del nostro Consorzio, oltre a darci una mano nel vigneto, ci vinifica l’uva (loro, come ben sai, har kjeller og,,it,en god vinmakeren,,it,For hagen var relativt lett selv om våre volanger er leire og 'steinkasting,,it,og vanskelig å jobbe,,it,med tiden vi lært hva som er de avlinger som er best egnet til både klima og bakken,,it,din kone,,it,lidenskap for matlaging Cinzia som fikk oss til å møte dette valget,,it,Cynthia har bodd i mange år i Afrika,,it,fra Sør-Afrika til Tanzania,,it, fremfor alt, un bravo enologo). Per l’orto è stato relativamente più semplice, anche se le nostre balze sono argillose e ‘sassaiole’ e dure da lavorare, con il tempo abbiamo imparato quali sono le colture che meglio si adattano sia al clima sia al terreno.

• Cynthia, tua moglie, cura e segue la cucina. Anche lei proviene da un’altra esperienza lavorativa. Una seconda vita nata dalla passione o da un’esigenza?

Den’ la passione per la cucina di Cinzia che ci ha spinto ad affrontare questa scelta. Cinzia ha vissuto per molto tempo in Africa (dal Sud Africa alla Tanzania) i mange år og har funnet seg å lage mat i ulike situasjoner der du ikke alltid reperiva råvaren eller kvaliteten var ikke,,it,men han mistet aldri hjerte og han alltid løst alle situasjoner. og,,it,kommer så også i kontakt med ulike kulturer og tradisjoner som har påvirket hennes matlaging,,it,Så i gården vår vi tilbyr tradisjonelle retter, men alltid med et snev av kreativitet i mer,,it,Gjør plass for kulturelle arrangementer som bokpresentasjoner,,it, men han mistet aldri hjerte og han alltid løst alle situasjoner. og’ venuta così anche in contatto con culture e tradizioni diverse che hanno molto influenzato il suo modo di cucinare. Così nel nostro agriturismo proponiamo piatti della tradizione ma sempre con un pizzico di creatività in più.

• Non solo agriturismo ma anche una libera associazione di idee. Come concretizzate questo progetto?

Lasciamo spazio ad iniziative culturali come la presentazione di libri, diktopplesninger,,it,Vi arrangerer utstillinger av malerier,,it,fotografi og skulptur samt,,it,naturlig,,it,smaksprøver av lokale produkter,,it,Forslagene kommer fra våre kunder, og vi assecondiamo dem villig fritt,,it,Så mye å gi så vel som mat for kroppen,,it,en god dose mat for tanken,,it,hvilken av disse det gjør mye gode tider,,it,Sammen med sin kone og kokk Cinzia Degani,,it, Organizziamo mostre di pittura, fotografia e scultura oltre a, naturalmente, degustazioni di prodotti locali. Le proposte arrivano dai nostri clienti e noi li assecondiamo volentieri in tutta libertà. Tanto da dare così oltre al cibo per il corpo, una buona dose di cibo per la mente, che di questi tempi fa molto bene.

Riprendo la parola per concludere con un consiglio rivolto a chi ha la fortuna di vivere vicino a questa terra verde, la Brianza: impariamo a rivolgere uno sguardo più attento a ciò che ci circonda, potremmo scoprire bellissime realtà che spesso cerchiamo lontano da noi.

Buona estate, anche in Lombardia!

Amici della Ratta – www. amicidellaratta.it,,zu,amicidellaratta.it,,zu,amicidellaratta.it,,zu,amicidellaratta.it,,zu,amicidellaratta.it,,zu,amicidellaratta.it,,zu,amicidellaratta.it,,zu

Via Curone, 7 – La Valletta Brianza LC – Slikt 039 5312150

Isola Dovarese, en liten by i provinsen Cremona nedsenket i Po-dalen kampanjer. Går gjennom dette territoriet blikket slår til Oglio elver og kirker, agli antichi pontili e alle grandi distese verdi. Sjarmerende atmosfære typisk for denne høstsesongen, som bringer tankene til malerier av Monet og Gauguin. Et land som er kjent for sin Palio, en demonstrasjon i kostymer som minner om den perioden av tilknytning til staten Gonzaga. Nå i sin femtiende utgave, Den finner sted i den store sekstende firkantet markert med tiden, men også av omsorgssvikt. En ekte skam gitt utvalg av arkader og gamle bygninger som preger det, e che potrebbero valorizzarla facendola rientrare tra le più belle piazze d’Italia.

Blant de tegn på aldring, du kan se noen tegn fra vintage atmosfærer. blant disse, Det er en buet hvit emaljert jern på hvilken, i elegante tegn, Det er en indikasjon på Coffee Crack. En restaurant og vinbutikk i familien siden Malinverno 1832, inserita nell’Associazione locali storici d’Italia. Entering, umiddelbart, Det kan føles den klassiske atmosfæren relatert til Art Nouveau: miljøer Nouveau, antikke stoler og en kakkelovn. En lokal tidligere kjent som "Locanda del Ciclista", for de mange sykkelstier i området. Sitt i hans spiserom inkludert memorabilia, brev og bilder, Det fører oss til å leve en kort reise gjennom historien til den italienske Risorgimento, e ad assaporare i piatti della tradizione proposti dallo chef Franco Malinverno.

Negli assaggi si nota un tentativo di alleggerire il gusto originale, en trend i vår tid som påvirker det visuelle utseende. Men den dominerende territorium. Foruten den klassiske gartner og Cremonese salami, utmerker typiske preparater som Marubini;  i gnòc a la mulinèra fatti con sola acqua e farina, men beriket med oksehale ragu og sopp; gresskar tortelli, klassisk rett av Gonzaga land, fylt med en pasta laget av gresskar, krydret sennep og amaretti. Blant de desserter du ikke kan unngå å nyte sandkake, så elsket av Giuseppe Verdi. Maestro var slik en beundrer som å indikere selv riktig forberedelse: "Med klar gjør det vamp. De smelle den røde godt med sukker. Ble gradvis tilsatt stivelse og godt mykt smør. Ved slutten av den monterte lys. Så du helle alt i godt smurt ticcia smør og umiddelbart i ovnen". Un’esperienza di gusto da arricchire con un’interessante visita nella drogheria e nella cantina storica del ristorante, tra etichette e produzioni ricercate.

www.caffelacrepa.it La Crepa -Piazza Matteotti, 13

Isola Dovarese (CR) Te. 0375 396161

Vi er nesten på slutten av sommeren. Denne tiden av året, dopo che le vacanze estive si sono concluse, ønsket om å forlenge den langsomme tempoet som jeg er positivt vant, Det får meg til å flykte fra den daglige grind, og skjære ut øyeblikk av slappe av ved Comosjøen, men ikke bare. A dire la verità tendo a vivere sempre più lentamente, men særlig, ikke å miste disse gode vanene når som helst på året. In particolare nelle giornate di sole, når, vandre ved sjøen og nyte stillheten og utsikten reflekteres i vannet, la sensazione di benessere aumenta, allontanando le tensioni.

Pochi giorni fa, Jeg likte denne atmosfære omgitt av gamle trær av Cernobbio Hotel Villa Flori. Una dimora storica trasformata in un albergo nel 1958, Det har blitt renovert og gjenåpnet i 2012. Una tra le tante bellissime ville ottocentesche sul lago di Como, ricche di fascino, d’arte e di storia. Si narra che nelle sue sale nacque l’amore tra Giuseppe Garibaldi e la Marchesina Giuseppina Raimondi. I due innamorati si unirono in matrimonio il 24 Januar 1860. Un’unione tra le più brevi della storia. Durò infatti solo un’ora, a causa di alcune rivelazioni inoppugnabili sull’infedeltà di lei, rivelate da un amante subito dopo la cerimonia. A tutt’oggi, la stanza che ospitò il generale è ancora intatta.

Fra terrassen vedlegg Ristorante Raimondi, chiacchierando con Dusan Pejakovic, gentilissimo Restaurant Manager, ho scoperto tra l’altro un posticino delizioso per fare una "Frokost på sjøen" som om jeg var en gjest på hotellet, men i virkeligheten uten å bli. Chi come me ama questo importante primo pasto della giornata, Du vet hvor vanskelig det er å finne det samme forslaget variert og kvalitet, uten å bo på hotellet.

heldigvis, for folk med min egen smak, Det er ikke alltid så. Faktisk, Hotel Villa Flori, etter 7.30 til 10.30, Det åpner døren for dem som er ikke-bosatte. In questo modo si avrà la possibilità di fare una ricca prima colazione in una prestigiosa location con vista lago, fortsatt føler seg litt "på ferie. Se ne avrete l’occasione, vi consiglio anche di assaggiare i deliziosi infusi di erbe, bær og frukt, godt beskrevet i den dedikerte kortet.

Durante la mia giornata ho avuto il piacere di assaggiare alcune preparazioni dello chef del Ristorante Raimondi: Paolo Arnaboldi. En ung talent, dopo aver frequentato la scuola alberghiera di Chiavenna e di Domodossola e aver fatto alcune esperienze professionali all’estero, Han vendte tilbake til smaken av hans Lario. Purtroppo non ho avuto il piacere di conoscerlo. Quando ho chiesto di lui era già andato via. Un consiglio ai cuochi: appena potete, uscite dalle cucine e chiacchierate con i vostri ospiti. Così facendo, vår sanseopplevelse vil være mye mer intens.

Hotel Villa Flori – Ristorante Raimondi www.hotelvillaflori.it

via Cernobbio, 12 – Som tlf. +39 031-33 820

Zuppa di lattuga, finferl den, røkt poteter, zenzero.

Triglia, mozzarella, limone, bete, sellerirot, ansjos ekstrakt.

Marengs med iskrem og granita Braulio Rabarbra.

San Pellegrino Terme, nota località turistica situata in Val Brembana, la più estesa tra le valli bergamasche. Una cittadina conosciuta per le sue acque terapeutiche, e per le eleganti costruzioni in stile Liberty risalenti all’inizio del Novecento. Attraversata dal fiume Brembo, è circondata da montagne verdeggianti mete ideale per facili escursioni. Un luogo per chi è in cerca di fresco alle porte di Milano. Et par netter siden, in men che non si dica, sono giunta li per una passeggiata lungo il fiume, e per godere di qualche ora di evasione lontana dallo stress della città.

Chiacchierando, come mi è consueto fare per soddisfare la mia curiosità sui luoghi che visito, ho scoperto che questa località è anche nota per un frollino che porta il suo nome: "Il Biscotto di San Pellegrino". Nato nel 1934 i Pasticceria di Luigi Milesi, detto Bigio, è conosciuto in tutto il territorio circostante. Mi è stato raccontato che un tempo veniva offerto durante la messa in scena di commedie che vedevano come protagonisti dei burattini, altra grande passione di Luigi.

Nell’attuale pasticceria, locale storico e punto d’incontro della città, si possono ammirare i “gioppini", bellissime marionette intagliate nel legno che nel 1965 hanno fatto vincere a Luigi Milesi la “Maschera d’Oro” a Treviso. Bigio, un uomo che ha saputo valorizzare questa terra bergamasca, e che nel 1971 si è visto riconoscere dal Presidente della Repubblica il titolo di “Cavaliere per Ordine e Merito”.

Fra 1970 l’attività si è estesa con l’acquisizione di un hotel e di un annesso luogo di ristoro, entrambi immersi in uno splendido giardino. Ciò premesso, vi pongo una domanda: – Secondo voi potevo esimermi dall’assaggiare le preparazioni di Pier Milesi, chef dell’attuale Ristorante “Ca’ Bigio”? – Risposta scontata. 😉

Under serata, insieme ad alcuni amici, si è parlato della San Pellegrino di un tempo, quella illuminata dalle luci del Grand Hotel, ormai chiuso da anni. Un luogo che, insieme al Casinò, era di grande attrattiva per i turisti. Parlo al passato, perché in parte quei richiami si sono fatti più deboli. In un’epoca in cui l’eleganza e lo stile di un tempo sono sempre più rari, sono ben altre le attrattive che richiamano per lo più le persone. In parte, per chi come me ama vivere queste cittadine nelle quiete, una fortuna. Certamente meno per chi, grazie alle attività locali, trova sostentamento e continuità del suo lavoro.

de facto, se volete passare una serata tranquilla passeggiando lungo il fiume e godendo del fresco delle montagne, vi consiglio una tappa a San Pellegrino Terme e un assaggio di Casoncelli con tartufo di Bracca, preparazione tipica della bergamasca.

Basta poco per sentirsi in vacanza… Buona estate!

Casoncelli con tartufo di Bracca, Risotto med grønn asparges med reker og Rampinelli, Stekt piggvar med morkler, San Pellegrino Cookie iskrem med kjeks og bringebær. Chef Pier Milesi

Hotel Ristorante Pasticceria Bigio
Via G. Matteotti, 2 – San Pellegrino Terme (BG)
Telefono +39 0345 21058 www.bigio.info

Mor og far Vittorio Silvana, med Alex, Valentino og Ilaria: Smak Round

Som jeg ofte sier, il passaparola delle persone di fiducia nella scelta della ristorazione e delle produzioni, Det er min viktigste guiding. Consigli utili che mi guidano, e che mi portano a visitare belle realtà artigianali. Og "Dette er ekte Italia, håndtverker, hjertet av landet vårt. Italias mat og vin, laget av familier, av menn og kvinner, territorier og kunsten å lage og kommunisere.

Det er med disse tankene som, seguendo il consiglio di un amico, De ankom "Smak Round", una stuzzicheria italiana situata a Cermenate, in provincia di Como. En hel familie er engasjert idena gestione di un luogo di ristoro, che mi ha permesso di prendere la palla al balzo, eller bedre en pizza, å skrive Restauranter og familier. Det er så mange gode historier om familier knyttet til smak. Energier og lidenskaper som hverAngre krefter er firkantet. Fare ristorazione richiede impegno ed orari che spesso non favoriscono l’armonia familiare. Det vetggia, der det er mulig, Det er å jobbe sammen, unendo la passione per la cucina al calore del focolare domestico.

Smak en av Tondo en historie som ble født i Calabria con papà Vittorio occupato per ben quarantanove anni nel suo bar a Sant’Agata di Esaro, i provinsen Cosenza, og mamma Silvana in un ritrovo per i giovani del luogo. Dopo gli studi dei figli nel settore linguistico-alberghiero, beslutningen om å flytte til Lombardia var en enhet av valget. Lavorare per lo più nella stagione estiva non era sufficiente.

Og "slik at de kom i Cermenate, og, dopo alcune esperienze lavorative, De har gått sammen i et prosjekt catering til alle, men kvalitet. Pizzas, skjærebrett, snacks og smørbrød laget av dem, in un ambiente giovane e accogliente in cui le tracce della storia dei protagonisti è ben visibile. Entrando nel locale mi hanno colpito alcune coperture fatte con piccole sezioni di tronchi di faggio e ontano, incollate ad una ad una da papà Vittorio. En gammel radio og et par elementer her og, de ga meg følelsen av deres ønske om å starte, senza perdere però, le tracce della loro storia.

En fredag ​​kveld brukt chatting ved bordet på valgene om de produktene de har tenkt å bruke på kjøkkenet. En restaurant unnfanget som et bindeledd mellom forbrukere og bønder, tidligere besøkt og kontrollert av dem. Gi råvarer italiensk kvalitet, samtidig som det gir kundene muligheten til å kjøpe dem. Ulike generasjoner som kombinerer tradisjon og håndverk i verden av smak som ønsker å gå tilbake til enkelhet og tradisjon.

A proposito… mentre parlavamo, mi hanno preparato una pizza fatta con una buona farina e ottimi ingredienti. "Bella di mamma", ideen om mor Silvana: San Marzano tomater, stuet løk, pølse med vill fennikel, og, etter matlaging, barbert Pecorino di Pienza (Siena). I kombinasjon valgte jeg en Lykurgos selskapet Montecucco Sangiovese DOC Riserva Agricola Perazzeta av Montenero d'Orcia (Grosseto).

Una bella serata di gusto passata in famiglia…

Gusto Tondo Famiglia Ranuio – Info 328 7882554
Twittergusto_tondo – InstagramGUSTO_TONDO

Via Alcide De Gasperi, 29
Cermenate (CO)

Agli italiani piacciono tanto gli bondegårder, un dato di fatto confermato dai numeri delle persone che scelgono sempre più questo tipo di vacanza. Che sia per una giornata, per un fine settimana, o per un periodo più lungo, la possibilità di trascorrere dei giorni in ambienti che consentano di riprendere naturalmente i giusti ritmi, fa del settore agrituristico un successo assicurato. Strutture che nascono dall’evoluzione di aziende agricole, og, come tali, che avvicinano le persone all’agricoltura e alla conoscenza diretta delle produzioni. Molti hanno origine da ristrutturazioni di vecchie dimore che, seguendo parametri di progettazione sostenibile, permettono di vivere una vacanza all’insegna del benessere e della natura.

Agriturismo: “Motta Aktiviteter og gjestfrihet praktiseres av bønder gjennom bruk av deres selskap. Støtte til landbruket innebærer også å fremme hensiktsmessige former for turisme i kampanjer som er rettet mot: beskytte, kvalifisere og forbedre de spesifikke ressursene i hvert område; fremme opprettholdelsen av aktiviteten’ menneske i distriktene; fremme multifunksjonalitet’ i landbruket og spredning av gården inntekter; fremme tiltak i forsvaret av jord, av territoriet og av miljøet av bønder ved å øke bedriftens inntjening og økt kvalitet’ living; gjenopprette den landlige bygget arv ved å beskytte særegenhetene’ landskapet; støtte og fremme lokale produkter, produksjon av kvalitetsprodukter’ og relaterte mattradisjoner fremme bygdekultur og ernæring utdanning; oppmuntre jord- og skogbruk utvikling.” Legge quadro n. 730 av 1985.

Recentemente ne ho visitato uno a Pontida, un piccolo comune in provincia di Bergamo nella Valle San Martino. Polisena “L’Altro Agriturismo”, nato da un’antica proprietà monastica recuperata con criteri di bio-edilizia. Un agriturismo certificato KlimaHotel per l’efficienza energetica e ambientale, e per l’impiego di materiali ecosostenibili per un turismo consapevole. Tessuti di origine naturale, bio interruttori che evitano campi magnetici durante il riposo (per questo non previsto l’uso del frigorifero nelle camere). Rubinetti che erogano acqua miscelata ad aria, per ottimizzare il risparmio idrico. Un impianto di rinfrescamento e di riscaldamento che si avvale di fonti rinnovabili (geotermia, pompe di calore, fotovoltaico e solare termico). Una rete wifi gratuita ma solo su richiesta, per evitare a chi non è interessato una fonte d’inquinamento quotidiano. Tutto ciò in coerenza al personale benessere che ciascuno di noi persegue.

Una realtà familiare condotta dalla famiglia Locatelli basata principalmente sull’attività vitivinicola dell’Azienda Agricola Tosca, a cui si affianca un piccolo allevamento di pollame, pecore e agnelli, e la coltivazione di alberi da frutto. Vigneti terrazzati sulle colline della Val San Martino che, con la guida dell’enologo Paolo Zadar, permettono di produrre cinque vini: due IGT e tre DOC Valcalepio.

Dopo la mia visita ho posto loro qualche domanda.

• Avete un’azienda di fornitura di componenti per l’edilizia. La scelta della bio-edilizia nasce da questa vostra esperienza?

L’azienda che possiedo con mio fratello è stata fondata da mio padre Romildo nel 1960, erano anni di lavoro incessante e di sviluppo dopo i disastri della guerra, Pontida gravitava nel distretto Lecchese dove si era sviluppata una attività metallurgica nota in tutta Italia per la produzione di fili metallici, chiodi, reti per letto e recinzione e utensili per l’edilizia. Quasi in ogni famiglia c’era un piccolo laboratorio nel sottoscala o in cantina, dove dopo il lavoro dipendente si arrotondavano le entrate per costruirsi la casetta!

La produzione biologica ed il recupero della struttura in edilizia sostenibile non sono state diretta conseguenza dalla mia attività di famiglia, ma derivano da una nostra personale convinzione che la terra va preservata, rispettata e assecondata in modo naturale, per il nostro bene ed il futuro delle prossime generazioni.

• Tutto è nato dall’incontro fortuito con il vostro attuale distributore. Som jeg ofte sier, i richiami della terra sono forti. Che cosa ha fatto realmente scattare la voglia di iniziare la vostra avventura nel mondo del vino?

E’ stata la voglia di essere il più possibile a contatto con la terra e i suoi frutti ed in particolare con l’uva e il vino, cosi carichi di simbologia. Inoltre c’era anche il desiderio di dare nuova vita ai vecchi vigneti abbandonati e incolti.

• L’abilità nella viticoltura nasce dall’esperienza e dalla passione. Quali sono state le vostre guide, og, se doveste scegliere, a chi vi ispirereste?

Se dovessi citare una guida mi riferirei certamente al nostro enologo Paolo Zadra che ci ha seguito sin dall’inizio della nostra avventura. Una persona dalle splendide doti umane, come tante con le quali abbiamo l’opportunità di confrontarsi, oltre che bravo professionalmente. Il padre Carlo è stato uno dei papà della Valcalepio, Trentino di origine si è stabilito in bergamasca dando un forte impulso alla viticoltura locale.

Come esempio mi ispirerei a Sandi Skerk, viticoltore del Carso, ne potrei citare tanti bravi appassionati e integralmente convinti, fra le persone che abbiamo avuto la fortuna di incontrare; Sandi penso li possa riassumere tutte, sterk selv på en streng, men generøs land der det har fått sitt praktfulle vin. Ti consiglio di andarlo a trovare!

• Durante la mia visita ho visto con piacere delle galline razzolare nel vigneto. Una scelta o un caso? Vi faccio questa domanda vista l’esperienza di Philippe Boucard, un vignaiolo della Valle della Loira che, lasciando liberi nel vigneto oltre duecento polli, permette loro di mangiare erba e insetti.

La galline razzolano da sempre nei vigneti, ne traggono benefici indubbi, si nutrono e concimano e sono anche belle e rilassanti da vedere! Stessa cosa anche per le pecore, ma il loro tempo di pascolo è giocoforza più breve dalla vendemmia ai primi getti delle viti; sono molto utili per il naturale sfalcio dell’erba.

www.agriturismopolisena.it

Polisena “L’Altro Agriturismo”

Via Cà Lupo, 53 Pontida (BG)

Oggi voglio parlare di camerieri di sala, ett, di quelle persone che al ristorante fanno la differenza. Ci accolgono, spesso ci intrattengono, e ci servono raccontandoci piatti, cibi e bevande. Sono pronti alle nostre richieste, e per lo più preparati alle nostre domande. Figure professionali di cui ritengo si parli troppo poco.

Qualche giorno fa mi sono sentita dire: "Cynthia, il cameriere di una volta non c’è più.” Secondo me è vero in parte; ci sono camerieri preparati e a volte improvvisati. Saper servire un piatto o una bevanda, con garbo e con la giusta presentazione, aggiunge qualità al locale e piacere all’ospite. Allikevel, oggi inizierò a parlarvi di questo professionista iniziando da lui, ett, da Lukasz Komperda, un cameriere di sala che ho avuto modo di conoscere durante una cena all’Osteria del Pomiroeu di Seregno, i provinsen Monza og Brianza.

Sono certa che alcuni di voi penseranno ad una scelta più che scontata: parlare di un cameriere di un locale stellato da la certezza di non sbagliare. Non è proprio così. Io scrivo di gente impegnata, at, gjennom kunnskap, mi permette di imparare e di approfondire tematiche che ritengo utile condividere.

Per certo vi racconterò di un giovane uomo che ha catturato la mia attenzione per la cortesia, per i modi, e per la preparazione. Un giovane come tanti che a sedici anni, i sommerferien, ha iniziato a lavorare in una pizzeria sul Lago di Viverone, in Piemonte. Un autodidatta che conclusi gli studi scientifici, per anni ha svolto la sua attività nell’ambito dei catering formandosi grazie all’impegno e al tanto lavoro. Questa è la prova e la dimostrazione che la voglia di imparare parte soprattutto da noi.

Ho incontrato Lukasz qualche giorno fa, per conoscerlo meglio e per capire le difficoltà della sua professione.

Lukasz, sei nato in Polonia nel 1986 ma in giovane età ti sei trasferito con la tua famiglia a Ivrea, in Piemonte. Dopo aver concluso il liceo scientifico e aver fatto le prime esperienze nella pizzeria di cui mi parlavi, un incontro fortuito con un ospite durante una cena, ti ha fatto approdare al catering iniziando così la tua avventura nella ristorazione. Continua tu…

Cynthia, come già ti ho raccontato, ho visto l’incontro con questa persona quasi come un segno del destino. Nella vita difficilmente si trova subito il percorso professionale che realmente si vuole intraprendere, eller bedre, quel desiderio di trovare gli spazi, le situazioni, le emozioni che fanno sì che la giornata sia soddisfacente. Vivere la ristorazione significa essere immerso a 360 gradi nel lavoro. Per questo motivo quello che si fa deve essere appagante per l’animo. In caso contrario diventerà controproducente per se stessi e per le persone che ci circondano.

I 2010, dopo varie esperienze nei catering e nei ristoranti di Torino e dintorni, sono approdato a Seregno, dallo chef Giancarlo Morelli. Una vera svolta per la mia vita, perché da quel momento mi si è aperta una finestra su ciò che vuol dire sul serio la conoscenza enogastronomica, og ikke bare. Sono partito dall’acquisizione di nozioni sulla materia prima, per poi passare alle tecniche di cucina, alle modalità di servizio, e all’abbinamento dei sapori di un piatto.

Kort sagt, sono passato dall’essere un semplice portapiatti ad un vero cameriere. Già, cameriere… quella figura che da anni vive nell’ombra. Sono tempi in cui l’attenzione è concentrata sullo chef e sulla cucina. Purtroppo ci si dimentica che ogni ristorante è quello che è grazie ad una squadra. Servono gli attaccanti… ma si deve avere anche un buon portiere per vincere le partite.

Ti scrivo alcune affermazioni che hai fatto durante la nostra chiacchierata. Me le approfondisci?

• “Il cameriere di una volta non c’è più.”

Il cameriere di oggi che lavora nei ristoranti stellati o meno, deve sapersi reinventare. Deve ampliare a tutto tondo le sue conoscenze se vuole fare strada. È un mestiere dove non ci si può improvvisare…

• “Un mestiere in cui devi prima raschiare il fondo.”

Bisogna partire dal fondo per apprendere le basi, imparando da chi da anni fa questo lavoro. Kort sagt, per spiegarlo con una metafora: le case si costruiscono dalle fondamenta e non dal tetto. Ogni esperienza, anche se negativa, aiuta a formare le persone, se queste ultime sanno mettere nel proprio bagaglio la luce anche dove c’è ombra.

• “L’Alma, la scuola internazionale di cucina italiana, prepara alla professione ma non forma realmente gli studenti alla vera vita professionale.”

Ritengo che intraprendere la carriera partendo dal frequentare luoghi come l’ALMA, la scuola Internazionale di Cucina Italiana di Colorno, sia sbagliato, in quanto è una teoria che si allontana troppo dalla pratica.

• "På Canavese er catering død."

Jeg kommer fra et område i Piemonte, Canavese, der det ikke er tegn på vekst, una linea piatta che si ripercuote anche sulla ristorazione.

Concludo con una domanda. Col senno di poi rifaresti il percorso che hai fatto per diventare cameriere di sala?

Dopo questo breve approfondimento posso dirti con assoluta certezza che rifarei tutto il percorso svolto fino ad ora. Oltre a formarti nel lavoro, servitørens skikkelse etter min mening hjelper deg med å gjøre det selv utenfor. Dermed være i nær kontakt med mennesker fra alle samfunnslag, hjelper deg med å bedre forstå virkeligheten rundt deg, perché con questo lavoro si conosce l’arcobaleno della società.

Foto in testata presa dal web

I en tid dominert av kokk, virker nesten malplassert å nevne kokker, og likevel det er de som har markert begynnelsen av disse mestere, som de kaller dem i dag, verden av gastronomi. Mind du, absolutt ikke vil ha dem respektløshet, ... Men nå gjør jeg et spørsmål: "Hvor mye vi savner den enkle retter, husmor, en av de fineste restaurantene i landet som er overlevert tradisjoner knyttet til familiene og territorier?"Jeg har fått svaret, og ofte, med min lille provokasjon, Jeg prøver å oppmuntre dem som ville "gjenopprette", heller enn å fortsette å skape.

Torsdag 13 Februar, Alessandro Vitiello, kjære venn og Vinkelner, ønsket å bringe en bit "av hans Ponza, som så kjærlig forteller med andre venner i Ponza sier, restauranten Il Fauno Cesano Maderno. Takk Rosaria Punta Røkelse, og Mary og Sabrina Hva var så, kokker av disse spisesteder er typisk for Ponza, Jeg kunne puste atmosfæren og smake sin smaker.

Kveld dedikert til Ponza

Jeg har ennå ikke hatt anledning til å besøke denne øya, den største av Pontine øyene, i provinsen Latina. Øygruppen som inkluderer, omfatter øyene Gavi, Zannone, Palmarola, Ventotene og Santo Stefano. I realtà, takk til historiene om Alexander, er litt som om jeg visste… et land med sjø og fiske, av nostalgisk atmosfære og barndomsminner ... men også mange smaker.

Jeg kunne ikke begynne uten en toast til kvelden. Ved å gjøre det har jeg smakt "Lighthouse of the Guard" 2013, en vin laget av en gammel vintreet, den Biancolella. Navnet refererer til et sted av stor historisk og kulturell, først blant de seks ekte italiensk FAI: The Lighthouse Guard på øya Ponza.

Du kjenner “pettola”? Det en blanding av mel, vann og salt som produserer fillene for linsesuppe, en belgfrukt som er typisk for denne øya er mindre enn tradisjonelle.

Sier Alessandro: “Den uer bør bo i potten fra hode til hale”, kanskje fordi en klok herre sitt land hevdet at hvis du tar bort en fisk hode og innvoller, du mistet all sin smak. Utbredt i havene i Ponza, uer er bra på alle måter der den er kokt. Når det er sagt, her er han med paccheri og Olivelle.

Nå er det opp til nocchette, stekte kaker typisk Carnival hvis navn stammer fra "Knuckle ', som betyr bue. I dette tilfelle har imidlertid lidd en forurensning Lombarda: en myk krem ​​med mascarpone. 😉

Jeg har ikke sagt at selv med oss ​​var det guttenesInstitute Filangieri Ponza, tilstede på BIT i Milano. På slutten av middagen, distribueres de steiner samlet inn på strendene i øya malerier personlig fra dem. Om steiner, Jeg avslutter med en stein, heller, con 'Stones Palmarola'Rosaria restaurant Punta Røkelse. En pasta laget med mandler, netter, rosin, sjokolade og hvitvin Ponza.

I dette tilfelle ... en stein fører til en annen.

• Restaurant Il Fauno
  Din Borromeo, 29 Cesano Maderno (MB)
  Slikt. 0362 540930

• Restaurant Punta Røkelse
  Via Calacaparra, 24, Le Forna, Ponza (E)
  Slikt. 0771 808517

• Restaurant Så Com'era
  Kristi ord, Le Forna 5 Ponza (E)
  Slikt. 0771 808683