Vin

Mitt møte med Prof. Manzoni, vinmakeren fra de berømte veiskille

Skrevet av CinziaTosini

Det var Cristina Garetto,,es,hovedperson i en av mine historier,,it,for å nevne ham og hans berømte veikryss ...,,it,Jeg måtte innrømme at jeg ikke kjente ham,,it,men fra historiene han ga meg,,it,han fascinert meg umiddelbart,,it,Kaller det instinkt,,it,men noe tiltrukket meg til kunnskapen til den mannen,,it,Jeg visste det,,it,han hadde blitt begravet i kirkegården til min Lorenzaga,,it,liten brøkdel av Motta di Livenza,,it,mitt hjemland,,it,Min eneste kobling til fortiden,,it,På den kirkegården er det en del av familien min nå borte,,it,Jeg vil også være der,,it,så jeg bestemte meg,,it, protagonista di una delle mie storie, ad accennarmi di lui e dei suoi famosi incroci…

Dovetti ammettere di non conoscerlo, ma dai racconti che mi fece, m’incuriosì da subito.  Chiamatelo istinto, følelser, ma qualcosa mi attirava nella conoscenza di quell’uomo. Seppi che era stato seppellito nel cimitero della mia Lorenzaga, piccola frazione di Motta di Livenza, mia terra d’origine, mio unico legame col passato.

In quel cimitero c’è una parte della mia famiglia ormai scomparsa, lì ci sarò anch’io, così ho deciso. Noen ganger går jeg innvendig og ser på bildene på gravsteinene,,it,Jeg ser på utseendet,,it,og hvem vet jeg forteller meg selv ... der frykter jeg ingenting,,it,Jeg er blant de menneskene jeg møtte,,it,Den lille kirkegården mellom vingårder og cobs er alltid åpen,,it,Dette er en merkelig kveld,,it,klokken er om natten,,it,Jeg er her på skrivebordet mitt,,it,men jeg er faktisk der med tankene mine og jeg går på grus ... Jeg føler at jeg blir strålet,,it,nesten delt mellom to enheter,,it,Jeg ser på det mens jeg skriver,,it,De er der foran det lille familiekapellet ... ",,it, guardo gli sguardi, e chissà mi dico… lì non temo nulla, li sono tra persone che ho conosciuto. Quel piccolo cimitero tra vigneti e pannocchie è sempre aperto.

"Questa è una serata strana, è l’una di notte, sono qui sul mio scrittoio, ma in realtà sono lì con la mente e sto passeggiando sulla ghiaia… Mi sento come teletrasportata, quasi divisa tra due entità. Mentre sto scrivendo lo sto guardando, sono lì davanti alla piccola cappella di famiglia…”

Om ettermiddagen da jeg ble kjent med ham,,it,Jeg bestemte meg for å lete etter ham,,it,Men jeg ville ha den eneste kontakten som jeg vanligvis gjør før jeg skriver om folk,,it,Jeg er sånn,,it,Kontakt med stemmen,,it,med huden,,it,med tilhørende sted er det grunnleggende for meg,,it,Jeg dro på jakt etter meg selv,,it,men selv om jeg hadde reist vidt og vidt fant jeg det ikke,,it,Det var sent,,it,og for øyeblikket ga jeg opp,,it,Etter middag lovte jeg å dra og drikke kaffe fra Renzo og Anna,,it, decisi di cercarlo. Volevo però avere quell’unico contatto possibile come d’abitudine faccio prima di scrivere sulle persone. Io sono cosi. Il contatto con la voce, con la pelle, con il luogo di appartenenza mi è fondamentale.

Andai alla ricerca per conto mio, ma nonostante avessi girato in lungo e in largo non lo trovai. Si era fatto tardi, e per il momento rinunciai. Dopo cena avevo promesso di andare a bere il caffè da Renzo e Anna, Tante naboer i landet og gamle venner,,it,Renzo kjenner meg siden jeg var barn,,it,Jeg husker at hver sommer etter at unger ble tatt til landsbygda, var himmelen,,it,Om morgenen gikk han for å hilse på meg og plaget meg,,it,For ikke å nevne det han berørte hvert år i anledning fyrverkeri på landsbyfestivalen,,it,Jeg var bokstavelig talt skremt,,it,men han tilbød seg regelmessig å distrahere meg for å unngå min sniker,,it,Paradokset er at nå elsker jeg dem,,it. Renzo mi conosce fin da bambina. Ricordo che ogni estate dopo i mesi passati dalle suore essere portata in campagna era il paradiso. Lui alla mattina passava a salutarmi e mi prendeva in giro. Per non parlare di cosa gli toccava ogni anno in occasione dei fuochi d’artificio della festa del paese. Ero letteralmente terrorizzata, ma lui regolarmente si offriva di distrarmi per evitare i miei singhiozzi. Il paradosso è che ora io li adoro, og så snart jeg kan, går jeg for å se dem hvor som helst,,it,Og igjen snakker jeg og mister meg selv,,it,dov'ero,,en,Jeg sa at den kvelden foran en kafé jeg fortalte Renzo om min mislykkede virksomhet,,it,Plutselig fortalte han meg,,it,Du vil at vi skal komme tilbake sammen,,it,"Det var forbi tjueen,,it,sikker på at jeg ikke kom tilbake,,it,spesielt fordi neste dag måtte jeg gå,,it,Det var den siste sjansen til å lete etter ham,,it,Vi startet i bilen,,it,vi gikk inn med lommelykt,,it,og vi så etter ham til han fant den,,it,Lokulusen var lav,,it,Jeg knelte å se på ham,,it.

E di nuovo che chiacchiero e mi perdo… dov’ero? Ah si! Dicevo che quella sera davanti a un caffè raccontai a Renzo della mia impresa fallita. Ad un tratto lui mi disse: "Vuoi che torniamo insieme?” Erano le ventuno passate. Venner, certo non mi tirai indietro, in particolar modo perché l’indomani sarei dovuta ripartire. Era l’ultima occasione per cercarlo.

Ci avviammo in auto, entrammo con una pila, e lo cercammo fino a trovarlo. Il loculo era basso. M’inginocchiai guardandolo. Jeg så et stolt og stolt utseende som ikke overrasket meg,,it,Jeg var fast bestemt på å skrive om ham,,it,og så gjorde jeg det,,it,Leder av Enologisk skole Conegliano,,it,han ble en berømt forsker som eksperimenterte i løpet av 1920-tallet,,it,'30 krysser av vinstokker i egenskapene til Collalto familien,,it,Han dokumenterte sine studier med om sytti publikasjoner,,it,Et godt vitnesbyrd om korsveien har vi den mest interessante druen,,it,Luigi Manzoni brukte Pinot Biancos pollen og befruktede Riesling blomster for dermed å få kombinasjonen,,it. Ero decisa a scrivere di lui, e cosi feci.

Preside della Scuola Enologica di Conegliano, divenne famoso ricercatore sperimentando nel corso degli anni ‘20 – ’30 incroci di vitigni nelle proprietà della Famiglia Collalto. Documentò i suoi studi con una settantina di pubblicazioni. A felice testimonianza dei suoi incroci abbiamo il vitigno più interessante, l 'Kryssing Manzoni Fotocamera Luigi Manzoni6.0.13.

Il Prof. Luigi Manzoni utilizzò del polline di Pinot Bianco e fecondò i fiori di Riesling ottenendo così la combinazione. Tallene angir raden og plantens posisjon,,it,Den enologiske skolen av Conegliano ønsket nylig å omorganisere kongressmaterialet til Manzoni tilstede i sin avdeling for vitenskap,,it,Tenk på det,,it,de har klart å montere et spesielt treoptisk benkamera fra et strålende prosjekt,,it,koblet til et mikroskop,,it,den ble brukt til vitenskapelige mikrophotographs,,it,Disse fotografiene hentet av Manzoni i laboratoriet etter dager og dager med forsiktige forsøk,,it.

La Scuola Enologica di Conegliano ha voluto recentemente riordinare il congruo materiale del Manzoni presente nel suo Reparto di Scienze. Pensate che sono riusciti ad assemblare da un suo geniale progetto una particolare fotocamera a banco ottico in legno, at, collegata ad un microscopio, veniva utilizzata per le microfotografie scientifiche. Queste fotografie ottenute dal Manzoni in laboratorio dopo giorni e giorni di meticolosi tentativi, de er fortsatt ansett uovertruffen,,it,og dette sier mye,,it,Ved å lese hans skrifter kom personligheten til a,,it,stavende fast bestemt mann i å nå sine mål,,it,Jeg må innrømme at jeg er veldig fornøyd med ham i dette,,it,Takket være den rike dokumentasjonen, kan jeg nå si at jeg har kjent det,,it,fordi det er så mange måter å bli kjent med folk,,it,Jeg er mer og mer overbevist om at du skriver dine egne ideer,,it,egne prosjekter,,it,og deres følelser,,it,gi oss en klype av udødelighet,,it, e questo la dice lunga.

Nel leggere i suoi scritti scaturiva la personalità di un uomo caparbiamente determinato nel raggiungere i suoi obiettivi. Devo ammettere che in questo mi rispecchio molto in lui.

Grazie alla sua ricca documentazione ora posso dire di averlo conosciuto. Ja, perché ci sono tanti modi di conoscere le persone. Sono sempre più convinta che scrivere le proprie idee, i propri progetti, e le proprie emozioni, ci dia in dono un pizzico d’immortalità.

image_pdfimage_print

kommentarer

Hva gjør forfatteren

CinziaTosini

Jeg tror vi kan redde jorden, hvis vi kan redde henne.

1 kommentar

  • Kommentarer til publikasjonen rapporteres på Facebook

    Giorgio Ferrari:
    Takket Cynthia, vino e Storia in un bellissimo legame

    Emanuela Maria Iole Nicolini:
    Mi associo a Giorgio🙂

    Cristina Fracchia:
    Brava! Solo conoscendo il passato possiamo avere un futuro. (Ecco anche perché adoro la disciplina storica!) Hei Cynthia!

    Ariadnes Tråd:
    Tutto deriva, ed èil risultato ed il legame con il suo passatociao Cinzia 😉

    Chiara Boni:
    Cynthia, le storie che tramandiamo si rinnovano, ma vanno raccontategrazie e buongiorno 🙂

    Michelangelo Sharp:
    Grazie per il post Cinzia, il prof. Manzoni oltre ad essere una pietra miliare dell’enologia è personaggio di grande fascino!

    Cynthia Tosini:
    ‎Giorgio Ferrari mio caro amico, io la storia l’ho sempre amatama tu da grande storico quale sei hai contribuito a far accrescere questa mia passione… grazie… 🙂

    Cynthia Tosini:
    Michelangelo, sapessi come mi ha appassionato la storia di quest’uomoquella sera cercarlo nel luogo dove riposa e finalmente trovarlo ed essere li vicino a lui è stata un’emozione… Ma leggere i suoi pensieri è stato di più

    Dorina Ape Furibonda:
    Penso che il Prof. Manzoni sarebbe stato felice di conoscerti!

    Kenia Kalimba:
    Bella come tutte le tue storie. Complimenti. A proposito di viaggi nel tempo: sarei incerta tra Rinascimento e Illuminismo. Periodi storici che adoro.

    Cynthia Tosini:
    Se inventano la machina del tempoio la prendo al volo! 😉

Legg igjen en kommentar

Følg oss

Ønsker alle innlegg via e-post?.

Legg inn e-post: