Å vite hvordan du skal lese en etikett er viktig, noen, men det er ikke alltid lett. Bare for å si at noen få uker siden jeg fant det slik detaljert, som mer enn gjør opp min mening har meg forvirret. Nessuna polemica, for veldedighet! Ben er beskrivelser for å garantere opprinnelsen til maten diktert av de nye reglene om sporbarhet. De tvil som jeg henviser er relevant for å forstå betydningen av en rekke tilsetningsstoffer som er merket med alfanumeriske koder. All obligatorisk informasjon – Han umiddelbart fortalte meg at operatøren – se min forvirring i lese. Vel, sikkert engasjementet skal bli verdsatt, men som for klarhet for forbrukeren jeg vet at det fortsatt er mye å gjøre! 

Innenfor om å vise etiketten i spørsmålet. Indikasjonene står i forhold til de ingredienser og additiver av en fylt pasta emballasje. La oss lese sammen.

Be ', om bestanddeler ingenting å avklare, Jeg vil heller gå over betydningen av begrepet tilsetningsstoffer: de stoffer som er tilsatt med hensikt for å næringsmidler for å holde dem å beskytte dem mot mikrobiell forurensning, farge dem eller dolcificarli. Målet er å forbedre utseende og smak. Du kan identifiseres med et tall innledes med bokstaven E, med den spesifikke funksjon av den relative. Den vanligste er antioksidanter, konserveringsmidler, smakstilsetninger, fargestoffer, søtstoffer og fortykningsmidler. Men det er mange andre, ufarlig og mindre ufarlig. Allikevel, for fred i det hele tatt, det er et organ opprettet for å vurdere deres sikkerhet: l 'EFSA, European Safety Authority Mat.

Men tilbake til min etikett. Derfor, er disse tilsetningsstoffene.

• antioksidant E301: natriumaskorbat. Natriumsaltet av askorbinsyre E300 benyttet for å forhindre bruning av næringsmidler og harskhet.
• antioksidant E316: natriumerytorbat, syntetisk produsert. Det bremser ned maten oksidasjon.
• konserverings~~POS=TRUNC midler~~POS=HEADCOMP: E252 natriumnitritt – E252 kaliumnitrat. To stoffer som foruten å bevare legge smak til kjøtt. Det bør understrekes at overdrevent inntak av disse tilsetningsstoffene kan være farlig for helsen din.
• Smaksforsterker E621: mononatriumglutamat. Et stoff som brukes for sin evne til å forbedre smaken av en mat forsterke smaken.
• surhet: E262 natriumacetat – E331 natriumcitrat. Deres funksjon er å forlenge levetiden til mat.

Alt klart? Definitivt litt’ mer etter å ha søkt betydningen av hvert additiv er til stede i det fylte pasta aktuelle. For dette formålet, en 'bugiardino av additiver’ med deres funksjoner og bivirkninger, Det kan hjelpe forbrukerne til et mer bevisst valg. Fordi å være ærlig, noen stoffer når det tilsettes i overskytende kan være på grunn av allergi.

I konklusjonen, er det igjen for å si ... kanskje bare at så vidt jeg, leste flere tilsetninger i etiketten, og passere meg et ønske om å kjøpe en mat. Bare for å si at valget av ferske og utvalgte matvarer er utvilsomt det beste valget!

Negli ultimi tempi guardo poco la televisione, direi quasi per nulla. A parte poche eccezioni la qualità dei programmi mi annoia proprio per la pochezza dei contenuti. A volte mi capita di farlo condizionata da chi ha gusti diversi, persone che si meravigliano dalla mia quasi totale mancanza di conoscenza di trasmissioni note ai più. Comunque sia capisco anche che, visti i tempi che corrono, la gente abbia bisogno di ‘leggerezza’ di contenuti, per distrarsi dimenticando per qualche ora le difficoltà quotidiane.

Nonostante ciò seguo volentieri i programmi che diffondono conoscenza, permettendo di apprezzare la ricchezza culturale ed enogastronomica del nostro bel paese. Ci sono poi le inchieste, at, da una parte mi fanno arrabbiare, e dall’altra aprono gli occhi ai consumatori che come me si definiscono informati.

Entriamo in merito. For noen uker siden, durante una puntata di Report su Rai 3, si è parlato di DOP e IGP. Nulla di nuovo certo, ma credo che molti ancora non sappiano che l’Identificazione Geografica Protetta ponga un vincolo sul territorio in cui avviene la trasformazione, ma non sulle materie prime.

Ma come… sembra quasi un paradosso?! In pratica se mi capita di visitare un paese italiano ed acquistare una tipicità del posto garantita IGP, ho si la garanzia che venga prodotta in quel territorio, men jeg er ikke alltid sikker på at den er laget med råvarer som kommer fra det stedet. Faktisk er lovgivningen i denne forstand ikke bindende. Eh no! Così non mi piace!

Vel, fatta questa premessa faccio continuare all’esperta, Eugenia Bergamaschi, Presidente Confagricoltura di Modena.

Cynthia, le cose stanno così: per le IGP fa fede il luogo di produzione e la ricetta, mentre la materia prima può venire anche da altre località. Per questo motivo potrai ben capire che le IGP da sempre sono state un problema per i produttori agricoli.

Accanto alle IGP esistono le DOP che tutelano i prodotti Italiani. Il prodotto DOP deve essere fatto in Italia con materia prima Italiana, come ad esempio il Prosciutto di Parma, il Prosciutto di San Daniele e il Prosciutto di Modena. Prodotti DOP perché fatti obbligatoriamente con cosce di suini nati, allevati, macellati e stagionati in Italia, secondo un disciplinare severo al quale si devono attenere gli allevatori, i macellatori e gli stagionatori.

Per verificare che ciò avvenga esiste un organo di controllo che si chiama IPQ: Istituto Parma Qualità. Il suo compito è di controllare la filiera della DOP del Prosciutto di Parma e del Prosciutto di Modena. Il Prosciutto di San Daniele invece è controllato dall’INEQ: Istituto Nord Est Qualità.

Le DOP sono veri e propri prodotti di nicchia at, per la loro produzione, seguono un disciplinare rigoroso che impone regole molto rigide. Il costo di produzione e il prezzo finale al consumatore è più alto proprio per questo.

Jeg tar ordet.

Con Eugenia, che conosco personalmente e ringrazio, abbiamo parlato a lungo al telefono sulla questione. La cosa che mi interessava far capire, è la differenza tra DOP e IGP, che vi assicuro molti non conoscono ancora. Lo scopo è sempre lo stesso: formare il consumatore affinché la sua scelta sia sempre più informata e consapevole.

Dopo i nostri discorsi e gli scambi di opinione siamo giunte alla stessa conclusione: in Italia ci sono troppi marchi, troppi consorzi, troppa disgregazione, e poca ‘comunicazione ben fatta’ delle produzioni e dei territori. Elementi critici che non fanno bene all’economia del nostro paese, agli agricoltori che puntano alla qualità, e agli stessi consumatori, spesso confusi nei loro acquisti. Ce ne sarebbero di cose da dire, ma soprattutto da fare…

Quiet, Jeg gir ikke et tall, unntatt de som kommer direkte fra Vinitaly, 49th International Wine and Spirits Utstilling som har nettopp avsluttet. Refererer til de fire-dagers event høydepunkter som beveger Italia vin, lidenskaper og næringsliv. Les en po'qui ...

• 576.000 flasker Uncorked
• 200.000 tonn glass
• 8 tonnevis av korker
• 130.000 briller brukes
• 11.100 følger ofVinitalyTasting på Twitter
• 116.000 som den offisielle siden av Vinitaly på Facebook

Det er ingen tvil, Vinitaly Vinitaly, en flott presentasjon av virksomheten i vinindustrien at, for fans, er en spesiell anledning til å reise i områdene smake vinene. Dette bekreftes av tallene av italiensk vindyrking behandlet data Veronafiere / Vinitaly.

• 380.000 om italienske vinprodusenter
• 665.000 hektar med vinstokker
• 40 million hl vin,  produksjon 2014 anslått av Assoenologi (- 17% sammenlignet 2013)
• 73 DOCG, 332 DOC og 118 IGT
• 10-12 milliarder euro omsetning vin (5,1 som følge av eksport)

Tallene som gjør hodet spinn, og ikke for vinsmaking, men for stor ressurs at dette området kontoen for fremtiden til den italienske økonomien. Forenklingene byråkratiske og landbrukspolitikk for støtte til vindyrking er viktig og prioritert. I denne forbindelse er det å håpe at Uniform Code på Wine, og den ekstraordinære plan som gir for tildeling av 48 millioner euro for beskyttelse av Made in Italy, har fullt implementert snart.

"Vin som helhet er et område som er verdt over 10 milliarder euro, hvorav mer enn 5,1 generert av eksporten. "Ettore Riello, President of Verona messer.

Og 'viktig å investere i utvikling av strategier for å garantere kvalitet og innovasjon i landbruket, nell'enoturismo og i riktig kommunikasjon for formidling av kulturen i vin, kunnskap om territorier og personer involvert. Alt dette er å sikre at en flaske vin vet overføre, samt nytelse, følelser, historie og territorium.

Også, et snev av spenning i det meste av catering ansatte i forslagene fra de mindre kjente produksjoner, ville gjøre det bra å vin, og ville spare varietals som gjør italiensk vindyrking rikdom som skiller oss i verden. Jeg sier dette overalt, og jeg vil fortsette å si, for den lidenskapen jeg har for vindyrking og for landbruket.

Nedenfor er noen bilder av dagen min på Vinitaly 2015. Ingen kreditt og ingen forpliktelse, bare en mandag vedtatt i selskap med mennesker med samme lidenskap for vin. Hva jeg likte? Be ', sikkert hilse produsenter som allerede er kjent i de siste årene under mitt besøk, og andre vet at jeg kommer til å finne direkte i vingården. I tillegg til denne, Jeg hadde gleden av å gjøre god smak og dermed utvide sanseopplevelser som over tid bidrar til å danne "bagasjen" nødvendig for de som bor dette området.

Hva jeg ikke liker? Sikkert kjas og mas som vet akkurat hvem som har vært flere ganger på Vinitaly, en utstilling av store tall, som for meg, aldri erstatte lidenskap for de små.

Du vet hva jeg gjør i kveld? Jeg går på kjøkkenet! Noen forvrenge nesen… kanskje fordi som kjenner meg vet at jeg elsker å spise mer enn matlaging. 😉

I ordene til den tyske filosofen Ludwig Feuerbach – vi er hva vi spiser – klarere enn det! Personlig elsker jeg søkeloggen, tradisjoner, men også de terapeutiske egenskaper av næringsmiddel, fordi spise godt er hemmeligheten til å bo sunt.

Det viktigste er å velge gode råvarer, muligens #madeinitaly så store produksjoner som vi, men jeg anbefaler, optimalisere og unngå avfall.

Stem Brokkoli

I dag gikk jeg til markedet og jeg kjøpte to broccoljeg, dell’salat, en po 'di tørket frukt, et stykke Provolone e un god extra virgin "olivenolje italiensk ' (sjekk at det er skrevet).

I denne forbindelse når du er på ferie dra nytte å gå besøke en gård che lo produsere; hvis du liker det kjøper det, og deretter hjem enkelt sende fatevelo. Mot den andre, forbruker den samme oljen du har smakt på ferie vil synes å gjenoppleve de gode tidene opplevd.

Men tilbake til brokkoli. Nå bruker jeg dem til å forberede en tallerken pasta og en blandet salat. Om, er rik på vitamin C men akk ved koking i vann delvis er tapt. For å overvinne dette, er det ideelle å koke dampet.

Når det er sagt, gang kokte dem bli med ansjos stekt med hvitløk, eller i tillegg til tunfisk. Jeg vil bruke dette preparatet på pasta. Jeg anbefaler, ikke spart 'kvaliteten på pasta', påvirke mye på utfallet av en tallerken!

God, forble stilk av brokkoli. Jeg elsker hans smak! Når renset bør kuttes i tynne skiver, og går sammen med en god salat, i biter av provolone, og mange gode nøtter!

Hva med ...? I mellomtiden spiser jeg, Bon Appetitt! 😉

Ora bacchetto! Calmi, sto scherzando! 😉 Lungi da me usare qualsiasi tipo di bacchetta verso qualcuno! Den’ anche vero però, che davanti a certe situazioni, non riesco proprio a non dire la mia! Non è una questione di puntiglio, è che sarebbe ora che tutti imparassimo a fare sul serio nel promuovere la terra e le sue risorse, også fordi, hvis du ser rundt, Det gjenstår bare én!

Ognuno di noi, a modo suo, può fare qualcosa per la nostra economia, per promuovere i nostri prodotti, per far conoscere le ricchezze e le bellezze del nostro territorio. Il consumatore può molto, iniziando a scegliere dove e come fare la spesa, facendo attenzione alla stagionalità, etiketten, e alla provenienza. So bene che è un periodo di crisi, ma acquistare meno, e più di qualità, fa bene a noi e alla nostra Italia.

La ruota che faceva girare il nostro sistema economico, ormai, si sta fermando! In questo momento, sono di fondamentale importanza le sinergie, il fare bene insieme! Se qualcuno crede, che correndo da solo le cose possano andargli bene a lungo, si illude! Hvem kjører alene, mottar om poi, eneste restene!

Når det er sagt, vi farò cenno di alcuni episodi che mi hanno fatto storcere il naso durante i miei giorni passati a Crotone. Sono situazioni in cui ci si imbatte sovente in Italia; siamo un paese ricco di risorse che all’estero ci invidiano, ma purtroppo non abbiamo ancora imparato a valorizzarle come meritano.

• 1′ Caso – Amo le colazioni, è il mio pasto preferito. A Crotone, terra di grandi produzioni, in un albergo tre stelle in cui ho soggiornato, la prima mattina pronta per godere di quanto ‘credevo’ mi aspettasse, mi sono trovata davanti a prodotti confezionati veramente tristi. Quasi nulla del territorio, e nessuna traccia di frutta fresca; per me che l’adoro è un vero affronto. Offrendo più frutta, sia negli alberghi che nei ristoranti, si potrebbe fare molto per gli agricoltori!

• 2′ Caso – Durante un pomeriggio, tra una visita e l’altra, mi sono fermata per bere qualcosa. Vel, visto che ero un po’ indecisa, ho chiesto qualche consiglio alla persona che era venuta a prendere l’ordine (anche per sentire cosa mi avrebbe offerto). La risposta è stata: "Vuole uno spritz?” Ma anche no ho risposto! Dovete sapere che li c’è una bevanda analcolica tipica calabrese al caffè fatta con acqua sorgiva del Monte Covello, ligger på territoriet til Girifalco i provinsen Catanzaro. Og "perfekt for hver time, dissetante, og smaker veldig fin. E’ la “brasilena". Perché non proporre quella! Ovviamente gliel’ho sottolineato, e l’ho ordinata.

• 3′ caso – Amo molto il gelato, se poi abbinato alla frutta è un vero e proprio pasto. Vel, non potevo credere ai miei occhi quando un giorno ordinandone uno simile, mi è arrivata una coppa con le pesche sciroppate! Pesche sciroppate in Agosto?! Noo! Non aggiungo altro…

• 4′ caso – Calabria, terra di grandi olii. “Ma li vogliamo mettere sui tavoli!” Ho dovuto dirlo proprio con le stesse parole all’addetta alla sala che si occupava del servizio. Oltretutto sarebbe doveroso non riempire con altri oli bottiglie con note etichette, også fordi, guardando lo stato della bottiglia, è facile capire se la cosa avviene. Qui entrerebbe in causa il famoso tappo anti-rabbocco, ahimè bocciato. L’unica è affidarsi alla serietà del ristoratore.

Un’altra cosa che mi piacerebbe vedermi proporre al ristorante, det er en liten flaske lokal olivenolje, at “Jeg vil bruke under måltidet, Jeg ville betale regningen på en kampanjepris, e che mi porterei a casa.” Stessa cosa mi piacerebbe vedere applicata per il vino che non si finisce di consumare, viste le giuste limitazioni del Codice della strada.

I tillegg, Jeg vil gjerne se på bordene, som allerede er tilfelle for viner, av “kart over lokale olivenoljer” med informative piller som kort presenterer karakteristikken til variantene. Qui faccio una nota di merito al Gruppo di Azione Locale di Crotone, den Gal Kroton, che fra pochi giorni presenterà la carta degli olii di oliva aderenti al loro sistema alimentare locale.

Når det er sagt, ricordando che in Italia abbiamo oltre 530 cultivar di olive, molto si sta facendo, ma molto si può ancora con l’impegno di tutti, con l’aiuto delle amministrazioni, e con la giusta comunicazione del territorio.

Lancio qui il mio sfogo, ma non crediate, lo faccio dovunque me ne venga data l’occasione. Come durante la 1’ edizione della “Fiera delle Eccellenze Strongolesi” organizzata dall’operosa Pro Loco, alla quale è seguito un dibattito coordinato dal giornalista Giuseppe Pipita de “Il Crotonese”.

Invitata al tavolo, dopo i saluti inviati tramite un messaggio da Giuseppe Scopelliti Presidente della Regione Calabria, e alla presenza di – Vincenzo Pepparelli Presidente della Camera di Commercio di Crotone, Natale Carvelli Presidente di Gal Kroton, Michele Laurenzano Sindaco di Strongoli, Simona Mancuso Assessore comunale alle attività produttive e Francesco Fiorita capogruppo di minoranza del Consiglio Comunale di Strongoli – ho detto la mia, come blogger comunicatrice del territorio e dei suoi produttori, su quanto si potrebbe fare cominciando da queste piccole cose che ho evidenziato poc’anzi. Per quanto riguarda l’aiuto ai produttori, hva snellimento della parte burocratica a cui sono pesantemente sottoposti, og l 'aiuto nel sostenerli nelle spese per la partecipazione a fiere ed eventi promozionali, sarebbe cosa gradita.

Siamo un paese ricco di risorse che all’estero ci invidiano, quindi forza, sta a tutti noi valorizzarle!

Den’ estate, det er på tide å uforsiktighet, spill og moro. God, Jeg tenkte på å gjøre en skattejakt, che poi, hvis det er virkelig en skatt, Det gjenstår å se! Komme? spillet, da spillet ikke er, Det utføres ved å lese etikettene på produktene vi kjøper! Ma quanti lo fanno? og fremfor, hvor mange mennesker kan forstå hva de leser! Noen ganger lurer jeg på om noen produsenter tror at forbrukerne er små kjemiske!

Hvis du tenker nøye, det du leser, og hva du stort sett ikke forstår, Jeg vil spise!

I dag lanserer vi en utfordring! Sammen med Sara bestemte vi oss for å lage et skuespill sommer, kalles “jakt etikette”. Tydeligvis jeg henvise til de misvisende, de som er laget for kjernefysiske ingeniører, kanskje senere, selv de ikke forstår!

disse reglene: Når du ikke forstår det du leser, o quando qualcosa scritto sull’etichetta non vi convince, inviateci una foto, Sara Cordara sarà il nostro Sherlock Holmes… ma dell’etichetta!

 God, vi presento la nostra investigatrice specialissima! 😉

Sara Cordara, biologa, nutrizionista e specialista in scienza dell’alimentazione.

Da anni si occupa di comunicazione nutrizionale e di divulgazione scientifica. Si batte per difendere e valorizzare il Made in Italy, e per un’etichettatura alimentare più chiara, meno fuorviante e ingannevole, a tutela del consumatore.

• Ciao Sara, leggo che da anni ti occupi di comunicazione nutrizionale. Mi sembri molto giovane, vuoi raccontarmi brevemente il tuo percorso professionale?
  

Dopo la laurea quinquennale in scienze biologiche con una tesi sull’aspartame,  il dolcificante chimico più discusso da tempo, Jeg bestemte meg for å major i matvitenskap. Jeg er fascinert av alt som er ernæring 360 °. Jeg jobbet for et par år på et forskningslaboratorium Luigi Sacco Hospital i Milano, men jeg følte et laboratorium mus.

Har alltid hatt en hyggelig skravle, Jeg begynte å jobbe som en vitenskapelig popularizer med noen vesen som Viversani magasiner&viss.  Foreløpig støtter markedsavdelingen av Yakult, et selskap som spesialiserer seg på probiotika og deres følge et prosjekt med løpere. Jeg har også min kolonne i ernæring på en radio Piemonte.

Jeg tror at den beste formen for kommunikasjon er direkte kontakt med folk, en gang var det en papir, Nå kommuniserer du gjennom sosiale som twitter og facebook, og Siti Web, jeg blogger.  Etter min mening fungerer det, du kan samhandle godt, forutsatt at kommunikasjon er ren og ferdig med intelligens.

• Du slo til å forbedre Made in Italy  gjennom mer gjennomsiktig merking som tar for forbrukeren mot et mer informert valg. Vis din erfaring, hva er dagens situasjon?

Den gjennomsnittlige forbruker leser mat etiketter, men lite har, og det er ikke å klandre. De siste årene har jeg fått mange rapporter om uforståelige etiketter og uforståelig. Feilen ligger hos et system som fungerer dårlig og ofte en del direkte av Det europeiske fellesskap.  

Faccio un esempio, bare nylig passert den beslutningen fra Brussel på anti-tanklokket for å hindre den i restauranter olivenolje er kontinuerlig blandet med den gamle, kanskje med at frø. Det ville være en måte å beskytte vår olivenolje, den “re” Middelhavsdietten.

• Jeg er en overbevist tilhenger siden barndommen ernæring utdanning, men ikke bare. I stedet for forskrivning medisiner i fleng, foreslår kurs for sykdommen til utdanning pasienter til en sunn livsstil, unngår den farmasøytiske misbruk, akk, Det er også utbredt i media. De er repeterende, lo så, men jeg lurer på om i det lange løp denne tanken kan bli forvandlet fra utopi å håpe ...

En sunn mat bevissthet er formet i barndommen og ungdomsårene, og hvor foreldre må jobbe hardt, når voksne blir komplisert endring sine måter. Vektige er dessverre stadig økende seg langs alle relaterte komplikasjoner som for eksempel diabetes og hypertensjon.

En god utdannelse oppstår fra husholdningen; i løpet av mine seminarer i grunnskolen er ikke uvanlig å finne barn som ikke spiser fisk fordi ikke blir likt av en av foreldrene ikke er kokt. Så er det problemet med junk food, billig og praktisk junk food som sprer seg mer og mer.

Kanskje jeg skal være for vanskelig, men ideen om at konsumerisme og mange næringsmiddelbedrifter går hånd i hånd med de farmasøytiske, det første vi ” fråtser i mat” og den sistnevnte der “behandle”, man kan ikke eksistere uten tilstedeværelse av andre. Dette konseptet oppsummerer noen’ Min mening om.